Strategiplan

Strategiplan 2015 - 2017

Bakgrunn

Alle punktene i Helseutvalgets strategiplan 2015 – ­2017 retter seg mot MSM og KSK, uavhengig av hivstatus, kjønnsidentiteter og andre minoritetsbakgrunner. De fremste helseutfordringene for MSM og KSK, i de fleste vestlige land, er rusmiddelbruk og seksuell helse. Helseutvalget er en forebyggingsorganisasjon med begrensede ressurser. Disse skal brukes effektivt. En forebygging som treffer, fordrer en strategi som prioriterer riktig. Med utgangspunkt i epidemiologiske data adresserer Helseutvalgets strategiplan sentrale helseutfordringer for KSK og MSM.

Forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner handler om økt bruk av kondomer, mindre risikosex, mer testing og god oppfølging og behandling av hivpositive. Dette er alle viktige virkemidler for å forebygge hiv. Det er også viktig å arbeide forebyggende mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Den viktigste oppgaven for Helseutvalget i perioden 2015 - ­ 2017 vil være å arbeide målrettet med det organisajonen har tradisjon for å være best på i over 30 år: å drifte likemannsbaserte primær-­ og sekundærforebyggende tiltak overfor MSM og KSK ­ med det formål om å bidra til en reduksjon av smittetallene for og reduksjon av rusrelaterte vansker.

Økning av seksuelt overførbare infeksjoner

En aktuell helseutfordring, som gjenspeiles i Helseutvalgets strategiplan for 2015­ – 2017, er økningen av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner blant MSM som har funnet sted fra og med begynnelsen av 2000­-tallet. Også Norge opplever å være rammet av det WHO (Verdens Helseorganisasjon) betegner som verdens eneste globale epidemiske utfordring: en verdensomspennende hiv­, syfilis-­ og gonoré-epidemi blant MSM. Noen epidemiologer forklarer denne utviklingen ved at man har glemt den epidemiologiske grunnsetning om at kontroll over en epidemi fordrer forebyggere som styrer etter “føre var” prinsippet. Utfordringer må møtes i forkant. Det å forebygge infeksjoner er like viktig som å behandle dem, og dette krever betydelig innsats på globalt plan ­ også i Norge.

En årsak til den nye hivbølgen er smittepresset som har oppstått grunnet at det er stadig flere mennesker som lever med hiv. Det økte smittepresset skyldes også en større tilgang til sexpartnere. En samlivsminoritet som MSM er strukturert på en måte som gjør det det statistisk lettere å komme i kontakt med mennesker som lever med hiv eller en seksuelt overførbar infeksjon ­ enn det er for kvinner og menn som utelukkende har sex med personer av motsatt kjønn. Usikker sexatferd har betydelig større risikopotensiale enn før. Det er en gjennomgående tendens i de fleste vestlige land at siden introduksjonen av antiretroviral behandling ( ART) i 1996 er kondombruken gått ned.

En utfordring i det helseforebyggende arbeidet overfor MSM, er økningen i seksuelt overførbare infeksjoner som har funnet sted parallellt med epidemiske utviklingen av hiv. Hos kvinner og menn som utelukkende har sex med personer av motsatt kjønn er seksuelt overførbare infeksjoner noe som i hovedsak rammer ungdommer og unge voksne. MSM, derimot, smittes av seksuelt oveførbare infeksjoner som gonoré og syfilis sent i 20­årene og fram til og med 50­årene.

Når det gjelder behovet for forebygging av seksuell uhelse blant kvinner som har sex med kvinner mangler det per i dag et solid forskningsbasert grunnlag som tilsier at dette skal være et prioritert satsningsområde. Helseutvalget skal i denne planperioden følge oppmerksomt med på datatilfanget når det gjelder usikker sex og seksuelt overførbare infeksjoner blant KSK.

Rusmiddelbruk

En annen høyaktuell utfordring for MSM og KSK er høyt forbruk av alkohol, sigaretter og narkotiske stoffer. Blant lesbiske, homofile og andre kvinner og menn som har sex med personer av samme kjønn er det et større mindretall som røyker, misbruker alkohol og narkotikaenn blant kvinner og menn som utelukkende har sex med personer av motsatt kjønn. Hvor alkohol­ og narkotikabruk har gått betydelig ned blant ungdom generelt er det ingen tegn til tilsvarende nedgang blant unge KSK/MSM. Dette gjelder spesielt unge lesbiske og bifile kvinner som i noen representative helseundersøkelser befinner seg på den absolutte rustoppen, samtidig som de er langt mer usynlige i behandlingsapparatet enn homofile/bifile menn.

Forskningen viser også til at misbruk av rusmidler – dette gjelder særlig narkotiske stoffer ­ er en viktig, men underkommunisert risikofaktor når det gjelder hiv/aids. Dette er et nøkkelfunn i det rus­ og hiv­forebyggende arbeidet som viser hvor viktig det er å ha helhetlig tilnærming til KSK/MSM og deres livssituasjon.

Hu 2016 8722

1) Øke kondombruken og annen sikrere sexatferd

En viktig epidemiologisk utfordring på 2000-tallet er å gjenninnføre 1980- og 1990-talls normen om konsekvent bruk av kondom ved analsex mellom menn. En hovedforklaring på den nye hivbølgen er en nedadgående trend i praktisering av sikrere sex blant hivnegative og hivpositive MSM. Det er utvilsomt slik at introduksjonen av ART har en betydelig preventiv effekt. Dette gjelder særlig på individplan. Når det gjelder effekt på epidemiplan er ledende hivforskere bekymret for at effekten av medisinene nulles ut av nedgangen i kondombruken og den tiltagende økningen i annen risikosex – som antall sexpartnere og rekruttering av tilfeldige partnere fra arenaer med høy forekomst av hiv – som har funnet sted etter innføringen av ART. For at hivtallene skal gå ned må kondombruken gå kraftig opp. Kondombruken må opp på samme nivå som før medisinene ble introdusert og omfanget av annen risikosex må reduseres.

2. Øke volumet for hivtesting

En viktig epidemiologisk utfordring er regelmessig testing for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner blant alle MSM, hiv-negative så vel som hiv-positive. Når norske Internetundersøkelser, som er ikke-representative og hvor utvalget er generert ved selvseleksjon, angir at omlag syv av ti MSM noen gang har testet seg for hiv er dette anslaget trolig for høyt. Representative data fra utlandet antyder at andelen kan være mye lavere, kanskje under 50 prosent og at kun mellom 15 og 25 prosent tester seg årlig. Blant hivpositive MSM i Frankrike svarer 30 prosent at de ikke hadde testet seg noen gang før de testet positivt. En hovedforklaring på den nye hivbølgen blant MSM er at testnivået ikke er tilstrekkelig. Når omlag 30 prosent i Norge er sentestere, de vil si at de har levd med viruset i tre til fire år før de blir diagnostisert, er dette et problem. Når hiv tar epidemiske former – også blant MSM i Norge – skyldes det at en del som lever med hiv ikke kjenner sin egen status og har sex uten kondom. Man kan vanskelig satse på medisiner som det eneste virkemiddelet i det forebyggingsstrategi så lenge som andelen udiagnosiserte og dermed ubehandlede hivpositve MSM er anslagsvis et sted mellom 20 og 60 prosent. Helseutvalget stiller seg således bak konseptet “test, test and test again.” For at hivtallene skal gå ned må hivtestingen øke betydelig. Helseutvalget skal bidra til øke dette volumet ved dynamisk tilstedeværelse på arenaer for MSM og senket terskel for samtaler og test.

3. Øke volumet for testing for andre seksuelt overførbare infeksjoner

Seksuelt overførbare infeksjoner som hepatitt, syfilis, gonoré og andre kommer lett i skyggen av hiv. Det er av viktig å etablere en risikoforståelse blant MSM og KSK om at seksuelt overførbare infeksjoner er av betydning for egen og andres helse: ubehandlede seksuelt overførbare infeksjoner øker risikoen for overføring av hiv. Terskelen for å teste for seksuelt overførbare infeksjoner må senkes og testaktiviteten må økes for å redusere ubehandlede infeksjoner.

4.  Reduksjon av bruk og skadeomfang som følge av rusmiddelbruk

Helseutvalgets rusmiddelforebyggende arbeid består av en variert portefølje ved å gå i dybden med få personer på egne seminarer, og små drypp til mange gjennom tildstedeværelse på Internett og alle viktige utelivssarenaer hvor KSK/MSM befinner seg. En målsetting er å fungere som veiviser overfor lesbiske, homofile og andre som har sex med personer av samme kjønn med behov for behandling eller andre forebyggingstiltak. For at rusbruken skal gå ned må det etableres en risikoforståelse og adferdsendringer hos de som står i fare for å utvikle et rusproblem. Sammenhengen mellom rus, psykiske vansker, hjertekarlidelseer, kreft eller risiko for hiv-smitte må etableres som en del av risikoforståelsen og slik åpne opp for å ta informerte valg.

5.  Utrede nye satsingsområder

Innen utgangen 2017 skal Helseutvalget utrede nye satsingsområder. Hensikten med utredningene er å finne fram til nye arbeidsområder som adresserer områder hvor MSM og KSK har særlige helsemessige utfordringer.

Test02

Helseutvalgets arbeidsmetoder

  • Alle Helseutvalgets tiltak/forebygging er forankret i, og er gjenstand for endringer i henhold til, epidemiologisk og sosialmedisinsk kunnskap, det vil si funn og resultater fra registerdata eller studier med stor grad av representativitet, samt evalueringsdata av virksomheten. Tiltakenes form og retning blir til i en løpende dialog med viktige samarbeidspartnere som Helsedirektoratet (ved avdeling rus og avdeling seksuell helse) og Oslo kommune ved byrådsavdelingen for helse og sosiale tjenester. Til Helseutvalgets landsdekkende profil bidrar poliklinikker rundt om i Norge og lokale foreninger for lhbt-gruppen som LLH og Skeiv Verden.


  • Effektivt helsefremmende eller sykdomsforebyggende arbeid fordrer at man bruker alle virkemidler man har til rådighet samtidig. Forebygging handler aldri om én faktor, men om flere. Risikoreduksjon, adferdsendring og behandling må spille sammen for å gi en ønsket effekt og dermed kontroll over ulike helseutfordringer som den seksuelle minoriteten KSK og MSM kan stilles overfor. Det må også skilles mellom effekter av tiltak på individnivå og effekter av tiltak på samfunnsnivå.


  • I helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er én viktig strategi å oppnå endringer i en befolkningsgruppes helsetilstand ved å få mange personer til å endre litt på sin livsstil – det kan være når det gjelder sexatferd eller bruk av rusmidler. Eksempler på denne strategien i Helseutvalgets portefølje er Sjekkpunkt og Youchat som tilsammen treffer en betydelig andel, av de MSM og KSK som trenger det mest, årlig. En annen og smalere helsefremmende og sykdomsforebyggende strategi er å få dem som har høyest risiko, til å gjøre større forandringer i sin livsstil. Eksempler på dette i Helseutvalgets portefølje er individuelle samtaler og spesialdesignede gruppeseminarer for målgruppene – som Livstil og homoliv, Fuckshop, seminarer for hiv-positive og “sent blomstrende” KSK og MSM.