Kronikk i Klassekampen: Hiv på stedet hvil

Kronikk i Klassekampen: Hiv på stedet hvil

Faksimile Klassekampen 24 Juli 2017

Hiv på stedet hvil

(Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 24. juli 2017)

På søndag samlet verdens fremste hiv-eksperter i Paris seg til åpningen av den årlige internasjonale AIDS-konferansen. I løpet av den kommende uka skal forskere, aktivister og byråkrater diskutere viruset som i løpet av de siste 30 årene har gått fra å være en dødsdom til å bli en kronisk sykdom man kan leve lange liv med. Men selv om programmet heldigvis består av en rekke fremskritt, forbedringer og nyvinninger i hiv-arbeidet, er alle som deltar smertelig klar over hvor sårbar denne progresjonen er.

Det er godt nytt at stadig færre får hiv på verdensbasis. Ifølge estimater fra Verdens Helseorganisasjon fikk 3,2 millioner mennesker hiv i år 2000, mens 2,2 millioner fikk hiv i 2010 – en reduksjon på imponerende 30 prosent. Så hvor er vi i dag? De siste tallene viser at 2,1 millioner nye hiv-infeksjoner ble registrert i 2015. Med andre ord har den positive utviklingen fra 2000-tallet stagnert. Når verdenssamfunnet i tillegg har satt seg et mål om at ikke mer enn en halv million skal smittes med hiv årlig innen 2020, er det klart for alle som deltar på konferansen i Paris at vi begynner å få dårlig tid.

Selv om det går for sakte, har man over store deler av verden klart å bremse hiv-epidemien, og i noen land har man klart å få til en nedgang i nye hiv-tilfeller. Likevel trenger man ikke å reise lenger enn til vårt naboland Russland for å se et eksempel på det motsatte. Der smittes stadig flere hvert eneste år, og i fjor ble det klart at Russland hadde passert én million smittede. Dette tilsvarer nesten en dobling fra 2011, og med store mørketall er situasjonen trolig enda mer kritisk. I tillegg behandles kun 40 prosent av de som lever med hiv i Russland, noe som bidrar til flere AIDS-relaterte dødsfall, samtidig som et høyt smittepress opprettholdes – dagens effektive behandling gjør nemlig at man i praksis ikke kan overføre smitte til andre.

Hiv-epidemien har vist seg svært komplisert og sammensatt sammenlignet med andre epidemier. Dette er særlig fordi viruset rammer spesielt utsatte grupper i befolkningen, som injiserende rusbrukere, menn som har sex med menn og sexarbeidere. Samarbeidet med og fokus på disse gruppene har vært sentralt for fremskrittene som er gjort. Dersom disse gruppene blir glemt, kan det bli lettere å nedprioritere midler som i dag settes av til det hiv-forebyggende arbeidet, slik at vi ender opp med en enda mer skjevfordelt epidemi enn det vi har i dag. “Leave no one behind” er et av UNAIDS mest brukte slagord, og står skrevet på en rekke rapporter, stands og presentasjoner under AIDS-konferansen i Paris. Å ikke jobbe mot en tilnærming som inkluderer samfunnets mest sårbare, er å bevege seg bort fra denne visjonen.

Selv om deltakerne på konferansen er enige om at vi må sette inn støtet nå dersom vi skal få bukt med hiv-epidemien en gang for alle, er dette til syvende og sist et spørsmål om finansiering og prioriteringer. Norge er en viktig bidragsyter til internasjonalt hiv-arbeid, men for å unngå at innsatsen stagnerer, eller i verste fall går tilbake, er det viktig at vi fortsetter å bidra – ikke bare økonomisk men også politisk gjennom dialog og samarbeid med land som sliter med å få kontroll på epidemien.

Aksel Overskott, kommunikasjonsrådgiver i Helseutvalget

Offline